Jegerprøven Samling 1-9

Jegerprøven Samling 1-9

Samling 5.2 Hjort og Rådyr

Bildet viser en hjortebukk bak munningsflammen

Hjort og rådyr er to av våre viktigste hjorteviltarter. De kan i et travelt øyeblikk forveksles med hverandre. Som jeger kan du få tildelt dyr av bestemt kjønn og alder. Da må du være nøye før du lar skuddet gå. Her får du litt mer kunnskap før du prøver deg som rådyr- og hjortejeger.

Hjort.

Bilde 1  Tetthet av hjort

Det har vært en utrolig vekst i hjortestammen over de siste tiår. I 1985 ble det felt ca 10.000 hjorter i Norge. Nå ligger fellinga omkring 34.000 dyr. Det har vært en nedgang de siste 4 årene. Det felles nå flere hjort enn elg i Norge. Hjorten har de siste årene bredt seg utover til nye deler av landet. Bilde 1 er hentet fra Hjorteviltregisteret og viser at det skytes hjort i de fleste fylker sør for Troms. 

Rett art.

En slaktet hjortekolle (voksen hunnhjort) veier ca 50 kg. (Slaktevekt vil si uten innvoller, hode, skanker og skinn.) En voksen elgku veier ofte ca 200 kg. Hjorten har og en helt annen kroppsform enn elgen. Her er forvekslingsfaren liten om du tar deg litt tid.

Et slaktet voksent rådyr veier 15 – 20 kg. Rådyret har en kroppsform som kan minne om hjortens. Rådyret har likevel en kortere kroppsform og et kortere hode. Studer videoklippene lenger ned så ser du forskjellen.

Det er jegere som i et travelt øyeblikk har tatt feil av en hjortekalv og et rådyr. Du har god tid til å se forskjell når du jakter på innmark. På drev i utmark kommer dyra fortere og ofte i tett kratt. Da har du bare sekunder til artsbestemmelse og skudd. Problemet kan og være stort om du jakter på innmark i dårlig lys. Med litt erfaring er forvekslingsfaren liten.

Tabellen under viser jakttider for rådyr og hjort fra 2012. Fra 25. september til 23 desember kan du jakte alle typer hjort og rådyr. Da er betydningen av en feilskyting vanligvis mindre om du har kvote på alle dyr. Det blir politisak og bot dersom du skyter et dyr utenfor ordinær jaktsesong.

 

Rett hjort.

Kommunen vedtar hvor mange hjorter valdet kan felle hvert år (Forskrift om forvaltning av hjortevilt § 8). Da bestemmer kommunen hvor stort areal (hvor mange dekar) som skal til for å få tildelt en hjort, elg eller rådyr. Valdet kan ha en godkjent bestandsplan (§ 16). Da får bestandsområdet en tildeling på dyr som skal felles som går over fem år. Eller kommunen kan bestemme målrettet avskyting ( § 18) det vil si hvor mange kalver, voksne koller og voksne hanndyr som kan skytes det året. Du må derfor kunne se forskjellen på kalv, voksent hunndyr og voksent hanndyr. Hanndyra har gevir, og er lett å skille fra hunndyr. Noen få ganger har jegere på laget skutt dyr de mente var koller. Dyret har etter felling vist seg å være 1 ½ år gamle hanndyr. Gevirstengene var da bare noen centimeter lange. Med lite mat på skogen blir det flere hanndyr med små gevir.

Kalvene er vanligvis vesentlig mindre enn hunndyra. Men seint på høsten kan en stor kalv være større enn en liten 1 ½ åring. Vanligvis går dette bra, og går det ikke bra får en håpe på tilgivelse. I noen kommuner godtar de at svært små hunndyr kan taes på kalvekvoten.

I videoklippet under får du se to hjorter som beiter i jaktfeltet vårt en sommerkveld. Hvilket dyr er det? Den ene er en spissbukk (1 år) og den andre en kolle eller ungdyr. Jeg vet ikke. Det kan være en voksen kolle som har lagt fra seg kalven i skogkanten. Mest trolig er det ei ungkolle, kanskje på 2 ½ år.

Vanligvis lager et vald en bestandsplan. I planen skriver de hvor mange hjorter de vil felle de kommende åra. De tar og stilling til hvor stor prosentandel av dyra som skal være voksne bukker, voksne koller, 1 ½  åringer og kalver. Planen sendes kommunen for godkjenning. I mange av disse planene skiller en mellom voksne koller og ungdyr (ofte kalt smaldyr) på 1 ½ år. Det er vanskelig når du har det travelt på post i skogen. En trenet jeger ser vanligvis forskjell i størrelse og kroppsform dersom en gruppe hjorter beiter på innmark. Da har en god tid til å sammenligne dyra. Her i valdet skytes mange av hjortene under drev i utmark. Nesten hver høst er det noen som tar feil mellom kolle og ungdyr. Det løser vi ved at ingen får skyte kolle før ungdyra er skutt. Dersom noen skulle skyte feil, har vi da fellingsløyvene på voksne koller i reserve.

Bilde 2  Spissbukk
Høsten 2009  satt jeg i et jakttårn oppunder Bjønnalihaugen. Foran meg hadde jeg ei lita li, og bak meg granfeltet hjortene ville ned og gjemme seg i. Det var ryddet kvist, og maksimal skuddavstand kunne bli ca 70 meter. Ingen koller skulle skytes før kvoten med ungdyr var felt. Det var en mild og fredelig søndag ettermiddag. Jeg satt og smådøste etter et par timer på post. Jonas på naboposten visker over jaktradioen at to hjorter snudde nede ved han og var på veg tilbake i drevet. Om jeg ville være så vennlig og våkne et øyeblikk! Halvminuttet etter kom de i trav. De ante uråd, ble litt usikre og stoppet i et bjørkekratt. Spissbukken prøver seg med et par forsiktige steg fram, og skuddet går. Etter noen timeter bikker den over ende. Men det andre dyret? Kolle eller ungdyr? Hun virrer litt urutinert fram og tilbake. Siktekortset er flere ganger i lungeområdet, men jeg velger å senke geværet. Etter et par minutter traver dyret tilbake der det kom fra. Jeg blir sittende å irritere meg over at jeg var så pinglete. Vi hadde en kolle på reserve-kvoten, men valdleder Knut hadde vært så bestemt på at han ikke ville se flere døde tabbekoller. Knapt ti minutter seinere kommer det to drivere ned mot posten min. De blir stående under stigen og jeg forteller om kolla/ungdyret. Da kommer hun tilbake i samme sporet som sist. Tre karer har dyret i siktet og vi diskuterer høylytt oss i mellom om det er kolle eller ungdyr. Hjorten er forvirret for det er poster og drivere over alt. Etter litt virring bestemmer hun seg for å trave forbi oss på 15 meters hold, og forsvinner ned i granfeltet. Vi fortsatte diskusjonen. Etter avstemming ble det 2 for ungdyr og 1 for kolle.

Bilde 3 Klipp fra lokalavisa

  

Hvor mange hjorter er det i området?

Du har ikke vært lenge i et hjortejaktlag før den diskusjonen dukker opp. Bør vi skyte hele kvoten eller skal vi spare noen dyr? Noen foreslår å spare store bukker, for da kommer kollene trekkende hit i brunsten. Andre holder på at en bør spare kollene for det er de som får kalv. Diskusjonene går engasjert, og kan ha god underholdningsverdi.

De fleste hjortevald følger med på hvor mange dyr de har i området sitt. Her er hva vi i valdet gjør for å skaffe oss en viss oversikt:

  • Tidlig på våren kommer hjorten ut fra skogen om kvelden for å beite på de første spirene på innmarka. Da kjører vi faste telleruter. Siden hjorten kan trekke over store områder er tellinga samkjørt med nabokommunene.
  • Vi fyller ut ”sett hjort” skjema.
  • Vi veier alle slakt slik at vi kan følge med om gjennomsnittsvektene på dyra går ned.
  • Vi kjører kveldsturer seint på høsten. Da er hjorten tilbake på innmarka. Det gir oss et bilde på hvor hjorten er og hvor mange hjorter som er i området.

Vet vi da hvor mange hjorter vi har i området? Nei, dessverre. De fleste steder trekker hjorten mellom sommeroppholdsstedet og vinteroppholdsområdet. Mange steder langs vestlandskysten er trekket på mindre enn 3 mil. Ofte trekker hjorten korteste veg ned fra høgfjellet og mot fjæra. Der tar den vinteren.

Du kan gå inn på hjorteviltregisteret  http://www.hjortevilt.no/  og finne ut hvor mange hjorter jegerne her i valdet (Skåla sørvest i Molde kommune) har sett under jakt de siste årene. Du finner resultatet  for noen år i tabellen under.

Blir det for mye hjort i et område, går slaktevektene og produktiviteten ned. Kollene blir eldre før de får sin første kalv. Det har skjedd i store områder på Vestlandet de siste årene. Over de 20 siste årene har gjennomsnittsvekten på hjort i vestlandsfylkene gått ned med mellom 6 og 19 %. Du finner slaktevekter for ditt område på Hjorteviltregisteret. Hjortestammen har vokst ut av matfatet. Derfor har en skutt flere dyr de siste par årene. Det ser ut til å ha virket. De fire siste årene har det vært en nedgang i antallet fellinger i landet. I perioder med sterk vekst i hjortestammen på Vestlandet  har hjorten utvandret til Sørlandet, Østlandet, Innlandet, og er på veg nordover.

Hjortens sanser og vaner.

Hjortekolla jager ikke kalven fra året før når hun skal ha en ny kalv.  Elgen gjør ofte det. Flere hunndyr fra samme familie holde sammen over år. En slik liten hjorteflokk kalles en rudle, og ledes vanligvis av gamlekolla. Eldre hunndyr kan gjennom dette overføre mye av sin erfaring til yngre dyr. Gamlekolla har vært lenge i terrenget, og kjenner det godt. Hun er ofte vant til å utnytte terrenget for å unngå jegere. Noen ganger kan flere familiegrupper slå seg sammen ut over sommeren.

Hjorten har svært god hørsel og luktesans. Den kan se bevegelser på lang avstand, og trekker seg unna når noe oppfattes som unormalt. Nattsynet er godt, men fargesynet er dårlig. Sitter du i ro gjør det ikke noe om du er kledd i orange eller rødt. Hjorten er mest aktiv i skumringen og tidlig om morningen.

Bilde 4 Hjortebukk om sommeren. Geviret har bast og skal vokse et par måneder til.

Tidlig på høsten finner hjorten ofte best beite høyt i terrenget. Den trekker ned i lavlandet når været blir dårlig og det blir snø i lufta. Om vinteren beiter den blåbærlyng, småkvist og bark av rogn, selje og einer. På seinhøsten trekker den inn på innmarka for å beite om kvelden og natta. Den beiter der det er best kvalitet på gresset. På morningen trekker den opp i terrenget for å finne hvileplasser. Da ligger hjorten ofte på en høyde med trekken bakfra og synet dekker området framover. Merker den noe uvanlig, forsvinner den i skjul nesten uten en lyd. Jakter du aleine, er det best å vente på hjorten ved innmarka eller langs trekkveiene mellom hvile og beiteplasser. Du kan og ta med deg kikkert og plassere deg høyt i terrenget. Kanskje ser du en gevirstang, et øre som beveger seg eller en hjort som reiser seg for å strekke på beina. Da begynner snikinga….

I valdet vårt feller vi flest hjorter på drivjakt. Da har vi tett med poster og mange drivere. Flere av oss har jaktet en liten mannsalder og kjenner hjortestiene i området. Likevel er det mest vanlig at hjortene smetter mellom oss. Unge urutinerte bukker er lett å felle. Erfarne koller vet hvordan de skal lure oss. Ofte trekker de ut av drevet mens vi så stille som mulig setter ut postene. Sist i jakta er det mye hjort i området vårt. Etter løvfallet skimter vi dem ofte mellom driverne. Vanligvis trekker de inn der det er tettest og leiter etter en åpning mellom driverne. Selv med bare 50 meter mellom driverne klarer de ofte å smette tilbake og ut av drevet. 

Hjorten rømmer vanligvis ikke i panikk når det kommer folk. Hjorten er langt mer opptatt av å ha kontroll på hvor folka er. Den skiller mennesker fra hverandre. Hjorten kan godt holde seg i nærheten av gårder og folk. Ofte er den lite redd for fastboende, men stikker seg vekk for fremmede.

I et stort viltområde i USA (Starkey) monterte de GPS sendere på hjorter og på jegere. Da kunne forskerne følge med på hvordan hjortene og jegerne beveget seg i terrenget. Hjortene oppdaget vanligvis jegerne i god tid. De trakk seg litt unna i terrenget og ventet til jegerne hadde passert. Deretter trakk de tilbake til sitt faste hvile og beiteområde.

Rådyr.

Bilde 5 Råbukk to dager før jaktstart 

Rett art.

Det er sjelden rådyr forveksles med hjort. Rådyret har en kortere kroppsform og buttere hodefasong. Med litt erfaring klarer du å skille dyra fra hverandre. Ta deg tid til å se skikkelig etter før du løfter geværet.

Bilde 6 Dyrt og trist
Kommunen tildeler grunneier fellingsretter på rådyr. På områder over 10.000 dekar bestemmer grunneierne vanligvis selv hvor mange rådyr de vil felle (Forskrift om forvaltning av hjortevilt §20). Kommunen stiller ikke krav om rette avskyting (dvs at du skal skyte et vist antall geiter, bukker og kje). Noen ganger kan grunneier gjøre det. Har du litt tid, går det vanligvis greit å se forskjell på en bukk, ei geit og et kje. I første del av rådyrjakta er det bare lov å skyte bukk. Skyter du feil da, kan det bli dyrt. 

Svingninger i bestand.

Midt på 1800 tallet var det trolig bare noen få titalls rådyr igjen i Skandinavia. Bestanden vokste raskt etter noen år med fredning. Først på 1900 tallet dukket rådyra opp i Østfold. Etter hvert har de bredt seg ut over det meste av landet. På deler av Vestlandet og i Troms og Finnmark er det ikke rådyr.

En gang på 60 tallet skjøt far til Arnfinn en hjortekalv på Berg. Den var rar, og etter litt diskusjon kom de til at det måtte være et rådyr. Rådyra var hjertelig velkomne, og etter hvert ble det mye rådyr i området.

Hjortekolla får vanligvis 1 kalv i året, en voksen elgku får i gjennomsnitt 1.4 kalv i året, og under gode forhold får rådyrgeita i gjennomsnitt 2.4 kje i året. Da vokser stammen fort. Rådyret har små og smale klauver. Det får problemer når snøen rekker oppunder buken. Da kan det i verste fall bli massedød. Enkelte rever spesialiserer seg på å finne små rådyrkje om våren. I noen områder tar reven halvparten av alle nyfødte kje. Gaupa er spesialist på rådyr. Med god tilgang på rådyr spiser en voksen gaupe mere enn 30 rådyr hvert år. Gaupa bruker tre til syv dager på å spise opp rådyret dersom den ikke forstyrres.

Bilde 7 Rådyrkje kort etter fødsel

På bilde 7 ser du to av de tre kjeene rågeita på marka til Knut fikk på  forsommeren. En del rågeiter gjemmer kjeene sine i graset for at reven ikke skal finne dem. Geita er vanligvis i nærheten og jager reven om den skulle dukke opp. Med tidlig førsteslått kommer ikke kjeene seg unna slåmaskina. Med sein førsteslått rekker kjeene å bli større og de springer unna for traktoren. Les mer om rådyr og slåmaskiner.

Rådyrstammen har en god evne til å ta seg opp igjen etter en nedtur. Det er derfor ikke kritisk om jegerne overbeskatter stammen et år eller to. Med forsiktig uttak retter det seg i løpet av et par år. Her i området prøver vi å la geita gå når vi har en mulighet. Først i jakta skyter vi noen bukker, og sist i jakta prøver vi helst å skyte kje. Det er en vennlig oppfordring som de fleste følger.

Rådyrets sanser og vaner.

Rådyret har god hørsel og er rask til å oppfatte unormal bevegelse. Nattsynet er bedre enn ditt, men rådyret har vansker med å skille ut gult, orange og rødt. Du kan derfor trygt kle deg i disse fargene på jakt. Som de andre hjortedyra kan rådyret ha vansker med å skille ut mennesker som sitter helt i ro. Luktesansen er god.

Når vinteren nærmer seg, trekker rådyra ned i lavlandet. Den samler seg i områder med lite snø der det er mulig å beite blåbærlyng. Rådyrbestanden kan derfor variere mye i et område gjennom året.

Rådyret er lite og må spise ofte. Det har mellom 8 og 12 beiteperioder i løpet av døgnet. Rådyret trenger mat av høy kvalitet og flytter seg derfor hele tiden på leiting etter urter med høyt næringsinnhold. Rådyret kommer ofte inn på innmark for å beite. Da spiser det vanligvis ikke gress, men urter f. eks kløver innimellom gresset. Rådyret beveger seg en del mens det beiter. Sitter du godt plassert kan det ofte komme beitende i din retning. Vær tålmodig, så kan du få korte skuddavstander og sikre skudd. Det er ingen tragedie om du ikke får skutt. Rådyret kommer oftest tilbake litt seinere for en ny beiteøkt. Mellom beiteøktene går rådyret og legger seg for å hvile og tygge drøv. Da ligger det ofte oppå en liten haug eller at annet sted der det har god kontroll.

Rådyret er svært godt kjent i sitt nærområde. Dyra vet godt hvor de skal stikke seg vekk dersom de blir forstyrret. Rådyret hører deg før du ser det. Ofte stiller de seg opp litt i høyden for å sjekke hva som kommer. Følg derfor med framover og opp til sidene dersom du sporer på et rådyr. Ofte tar rådyret bare kortere rundturer i hjemmeområdet sitt, og etter en tid kommer det tilbake.

På videoklippet under ser du ei rågeit som springer unna for driverne. Geita tar en rask spurt over den åpne myra. Deretter stopper det for å bruke syn, hørsel og luktesans for å planlegge videre flukt. Merk deg den hvite bakenden på rågeita. Det er et varsel om fare til andre rådyr. Rådyra kan være utrolig gode til å stikke seg vekk under jakt. Jeg har flere ganger passert trykkende rådyr på få meters avstand.

Rådyrbukken får nytt gevir på etterjulsvinteren. Geviret har bast utenpå når det vokser. Basten må fjernes når geviret er ferdig utvokst. Det skjer i april- mai. Da gnir de geviret mot småbusker så barken forsvinner. Samtidig avsetter de lukt på busken. På den måten forteller de andre rådyr at dette er deres område (markere revir). Slike feiemerker finner du oftest på småplanter av gran eller noen ganger løvtre. I videoklippet under ser du to rådyrbukker som sloss om revir. Litt seinere på våren filmer jeg vinnerbukken som markerer reviret sitt en sein kveldsstund.

Bilde 8 Feiemerke på gran
Fram til begynnelsen av august kjemper bukkene om det beste området. Håpet er at ei flott geit da vil komme for å bli paret. Bukken går da opp grensen til sitt område flere ganger for dagen. Rådyret har duftkjertler i panna, mellom klauvene og på utsiden av hasene. Bukken avsetter duftstoff hele vegen langs grensa. Ser du godt etter, finner du mange steder oppsparket mose og feiemerker. Da vet du at det er en bukk i nærheten. I siste halvdel av juli og begynnelsen av august er bukkene så opptatt av geitene at de er mindre forsiktige. Jakta på råbukk begynner 10. august, og da er mulighetene for å få skutt en bukk størst.

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *