Jegerprøven Samling 1-9

Jegerprøven Samling 1-9

Samling 5.1 Innledning og elg

Det meste av dyr og fugler er fredet. Det er både dyrt og trist å skyte fredet vilt. Her skal du få lære hvordan du kan skille jaktbare arter fra hverandre og fra fredet vilt.

Artskunnskap,- triveligere på tur.

I skogen og fjellet er det mye å se på. Overalt er det busker, trær, blomster, innsekter og fugler som virker på hverandre og er avhengige av hverandre. Overalt ser du små tegn etter dyreliv.

Bilde 1 Elgbarket rogn
Her har elgen vært og spist rognebark i vinter. Lenger borte ser du litt oppsparka myrmose og skjønner at en våryr råbukk har begynt å markere revir. Og den fløytelyden? Det var ingen fugl, men ei rågeit som lokket på kjeet sitt. Du hører lyden av en skremt gråtrost. Kanskje en hjort er på veg?

Naturkunnskap er som et nytt språk. Kunnskap om fugler, dyr, planter og innsekter gjør at du kan leve deg inn i det som skjer på en helt ny måte. Du ser, hører og skjønner ting som andre ikke får med seg. Litt kunnskap gir lyst på mer kunnskap. Gleden og utbyttet ved å være i naturen øker.

De siste hundretusener av år levde vi ute i naturen og var avhengig av naturkunnskapen vår for å overleve. Kanskje ligger jakt og et liv i naturen dypt rotfestet i arvestoffet til mange av oss. Mange opplever en helt egen fred inni seg når de er i skogen eller på fjellet.

Artskunnskap for eksamen.

Til jegereksamen får du en del spørsmål om artskunnskap. Derfor må du lære deg de vanligste jaktbare artene og noen arter som kan forveksles med dem. Det er trist og dyrt å skyte fredete arter.

Etter eksamen er alt lettere. Da kan du konsentrere deg om de artene som er viktige for den jakta du skal drive. Hjortejegere må kunne forskjell på hjorter og rådyr i forskjellige aldre og av forskjellig kjønn. Sjansen er liten for at du forveksler hjort med villrein eller elg. Skal du på andejakt lærer du deg de viktigste ender og gjess i ditt område. Da betyr det mindre om du kjenner forskjell på røy og orrhøne. Skulle det en sjelden gang dukke opp noe du ikke kjenner igjen, lar du bare være å skyte.

I denne samlingen går jeg gjennom utfyllende kunnskap om noe av det jaktbare viltet. Det er særlig lagt vekt på hvordan du som nybegynner kan unngå feilskyting under praktisk jakt. I Samling 7 ser vi nærmere på hvordan du kan jakte på en del av de artene vi går gjennom her.

Artskunnskap.- mere jaktutbytte

Artskunnskap kan være matnyttig. Jeg husker mine første rypejakter i snaufjellet. Rundt meg i alle retninger var det milevis med myrer, lyngmarker, dvergbjørk, snaufjell og ur. Jeg så ikke ei rype. Hvor var de hen alle sammen? Hvor skulle jeg finne dem? Valgte jeg feil rute kunne jeg gå en dag uten å se ei rypefjær. Jeg fikk et sterkt behov for å kunne mer om rypas vaner. Hvilke terrengtype ville jeg finne rypa i på en solskinnsdag midt i september, og hvor ville den være i gråværet i oktober? Kunnskap om rypas vaner fikk stor betydning for utbytte og jaktglede.

I videoklippet under sitter Rolf og jeg på hyttetrappa første jaktdag. Det er min første jakttur til Finnmark. Rolf er lokalkjent i området. Han forteller om hvor en kan finne rypa i dette området.

Bilde 2 Knut vommer ut rådyr

Knut er en av de dyktigste snikjegerne på rådyr i området her. Han beveger seg sakte og stille i tykningen. Han går mot vinden. Vanligvis oppdager rådyra at noe er på veg før Knut oppdager dem. Dyret vet ikke hva. Knut vet at de heller vil prøve å runde bak ham enn å stikke av. De vil bak Knut for å kunne sjekke med luktesansen hva som forstyrrer. Han trekker seg da tilbake og venter til rådyret forsiktig kommer trippende. Kunnskaper om rådyrets sanser og vaner har gitt mye kjøtt i fryseren.

Artskunnskap,- lovligere og billigere jakt

Artskunnskap har og en juridisk side. Noen arter er fredet, og jegere steller godt med fredet natur! Jegere uten artskunnskap kan bli en trussel mot dyre- og fuglearter. På de fleste typer jakt får du tildelt noen dyr eller fugler du kan skyte. Du kan straffes av grunneier eller politiet om du skyter noe annet. De siste årene har en rekke jegere i kommuner i Romsdal fått bøter på mellom 3000 kroner og 10.000 kroner for å ha skutt rådyr, hjort eller elg de ikke hadde på kvoten. En skjøt ei rågeit i den perioden der det bare kan skytes råbukk. En annen trodde han skjøt et rådyr, men det var en hjortekalv. Andre skulle skyte ungdyr, men måtte slakte et voksent dyr. Flere har i tillegg til boten fått inndratt et dyr fra kvoten. Verdien av en voksen elg kan fort blir 15.000 kr. Da blir det dyrt å ikke kunne leksa si! Er du i tvil må du holde igjen skuddet.

Økologi

Naturen er hele tiden under utvikling. Mennesker påvirker klimaet som påvirker planter og som igjen påvirker fugler og dyr. Fiske, jordbruk, utbygging av veier, flyplasser og hyttefelt virker inn på dyrelivet. Noen arter får dårligere vilkår og trues med utryddelse, for eksempel fjellreven. Andre arter får bedre levekår og vokser i antall. Overgangen til flatehogst i skogbruket har gitt store åpne hogstflater. Her har det vokst mye løvskog som har gitt mat for elg, hjort og rådyr. Beiting i utmark ble i samme periode mindre brukt. Hjorteviltet slapp konkurransen om maten fra husdyra. I en lang periode vokste bestandene av hjortevilt kraftig. I mange deler av Norge er beitegrunnlaget nå dårligere. Elg og hjort får mindre mat. De blir mindre av størrelse og får færre kalver.

Gjennomsnittstemperaturen er på veg opp i hele Norge. Antall vekstdøgn for planter øker over tid. Det blir økt tilvekst av kjerr og kratt i lavlandet. Tregrensen har krøpet oppover i mange år. Rypenes leveområde (biotoper) minker. Det nye klimaet gjør at innsekter som flott og hjortelusflue brer seg nordover. Elgen er best tilpasset kaldt vinterklima. Mange spår at elgen som følge av dette vil få flere parasitter og sykdommer. Dette kan igjen virke inn på størrelse og produktivitet.

I resten av Samling 4 går vi gjennom en del arter enkeltvis. Men hver enkelt art må forståes i det området (biotopen) den lever i. Alle arter lever sammen med andre arter. Artene påvirker hverandres utbredelse og antall. For noen år tilbake fikk vi et alvorlig skabbangrep på rev. Jeg måtte flere ganger ut for å avlive syke rever. I deler av landet var det knapt en rev å se. I denne perioden vokste bestandene av småvilt og rådyr kraftig. Da ble det mer mat for måren, samtidig som få mår ble tatt av rev.

I alle områder er det grenser for hvor stor en bestand kan bli. Når reven var vekke, ble bestandene av rådyr noen steder så store at de fikk sykdommer og døde. Over tid spiste de seg ut av matfatet og ble svake. Når tettheten i en art blir svært stor, velger mange individer å trekke ut for å finne nye områder med mer mat. Både elg og hjort har bredd seg ut til nye deler av landet de siste tretti årene. Nå er trolig villsvinet på inn på Østlandet. Etter hvert vil de trolig befolke Sørlandet og Vestlandet.

Størrelsen på de fleste viltbestander påvirkes derfor av tilgangen på mat, og hvor mange rovdyr som lever av arten. Noen ganger er det gode forhold for smågnagerne flere år på rad. Rev, røyskatt, ravn, ugler og falk får mye mat. Det gjør at de får fram mange unger. Rovdyra tar lemen og mus i stedet for rype. Så et år blir det lite smågnagere. Da er bestanden av rovvilt på topp. Alt rovviltet jager da rype for å overleve. Deretter får vi noen år med dårlig rypebestand.

Som jegere må vi ta hensyn til disse svingningene i viltbestandene. Vi kan ikke jakte for fullt på rypa når bestanden er i en bølgedal. Da går det bare enda lengre tid før bestanden tar seg opp igjen. I nedgangstider korter vi ofte ned i antall fugl som kan felles. Noen ganger blir arten fredet.

Jakteffektivitet før og nå.

Bilde 3 Dyregrav i Lordalen
Tilbake på 1700 tallet var store deler av Norge ødemark. I mange områder var det vanskelig og tidkrevende å ta seg fram. Jakttrykket var lavt. Fra slike områder kunne viltet spre seg til lettere tilgjengelige områder. I dag har vi gode kjøretøy og tett vegnett. Nå er det knapt ett område du ikke har tilgang til. Noen steder bruker jegere sjøfly og helikopter for å frakte elg og villreinkjøtt ut av terrenget. Bedret tilgjengelighet for jegere gir i dag for høyt jakttrykk i noen områder.           

Spyd og bue har kort rekkevidde. Du skal være tålmodig og dyktig for å få dyrene på skuddhold. Effektiv skuddavstand var trolig ikke mer enn 20 meter. En trenet riflejeger feller storvilt på 100 meter. En riflejeger jakter derfor effektivt på et areal som er minst 25 ganger større enn en buejeger. Utbredelsen av gevær har derfor vært en trussel for en del av viltet. Elgen og beveren har i perioder vært svært nær utryddelse i Norge. Behovet for regulering og fredning av viltbestander har derfor økt sterkt.

Hjortevilt

I Norge har vi elg, hjort, villrein, dåhjort og rådyr. I denne samlingen finner du litt kunnskap om hver enkelt av disse artene. Stort sett går det greit å skille de fra hverandre.

Alle artene har i perioder gevir. Gevir felles hvert år, til forskjell fra horn som ikke felles. Det er hanndyra som har gevir, men hos villrein har og simler og kalver gevir. Gevirstørrelse påvirkes av dyrets arv og beiteforhold. Størrelse på geviret kan ikke brukes til sikker aldersbestemmelse. En toårig hjortebukk kan ha mellom 2 og 12 takker. Det vanligste er 4 og 8. Heller ikke omkretsen ved gevirrota (rosenstokken) kan gi sikker aldersbestemmelse.

Elg, hjort og rådyr har bredd seg ut til nye områder de siste tiårene. Tallene på antall skutte dyr har økt mye i samme periode. Mye tyder på at bestandene av hjort og elg har vokst så mye at det i deler av Norge er for lite mat til dyrene. Da blir dyrene mindre, og har lettere for å bli syke. Hjorten har blitt 10-15 % lettere på store deler av Vestlandet de siste 10 årene. Små hjorter og elger er eldre før de får sin første kalv. Fruktbarheten går da ned i bestanden.

Elg.

Rett elg.

Bilde 4 Elgkvige 1 år
Det var et av de første årene med elgjakt i området her. Jeg satt i tårnet ned mot sjøen. Dyretråkket gikk over det 25 meter breie platået foran meg. Bak der var det igjen bratt li. Etter en halvtime kom det fem elger tuslene mot posten min. De måtte passere meg på 20 meter. Elgene tok seg god tid. Det var en okse på 1 ½ år, to kalver og to hunndyr. Jeg skulle skyte et ungdyr på 1 ½ år. Først kom det et lite hunndyr og deretter to kalver. Hunndyret foran gjorde to ganger et utfall mot de bakerste elgene. Aha, tenkte jeg. Der bak har vi kalvene fra i fjor. Jeg hadde hørt at kua prøvde å skremme dem vekk når hun fikk nye kalver. Jeg tenkte meg fram til at hunndyret bak var kviga, selv om hun var større enn kua foran. De andre på laget hadde fortalt at det gikk ei lita ku med tvillingkalver i området. Hunndyret bak fikk kula. Hun var voksen, men uten melk i juret. Der forsvant reservekua vi hadde på kvoten. Jeg slapp unna med en unnskyldning. 

Nå har vi lært at det kan være vanskelig å skille ut kvige både på form og størrelse. Vi løser det slik at vi holder igjen kuer på kvoten til vi har skutt kvigene. Kyrne er reserver for feilskutte ”kviger”. En gammel ku er ofte gråere på hodet, salrygget og har lang overleppe. Den er grei å kjenne igjen. Kalven har en buttere kropp og ofte litt kalvepels framme på ryggen.

En aldersbestemmer elgen ved hjelp av tennene i underkjeven. Da kan en skille mellom kalv, ungdyr (1 ½ år) og voksne dyr. På eldre dyr må tennene sendes inn for sliping og aldersbestemmelse. Få en på jaktlaget til å vise deg dette på felt elg. Det er kjekt å kunne.

Elgen forveksler du ikke med andre dyr. Utfordringen din er at jaktlaget vanligvis får tildelt et bestemt antall kalver, ungdyr/kviger (1 ½ år), voksne kyr og voksne okser. Da må du se forskjell på kjønn og alder. Problemet er å se forskjell på en voksen ku, ei kvige og en kalv. Sist i jakta kan en stor kalv være større enn ei lita kvige, og en stor kvige kan være på størrelse med ei lita ku.

Tren deg på bilder. I videoklippet under har jeg klippet sammen noen elger. Prøv deg på aldersbestemmelse.

Okser har gevir om høsten. Elgkyr har aldri gevir. Du er vanligvis avhengig av å se hodet for å kunne bestemme elgens kjønn. Du har en mulighet til. Elgen er nesten hvit oppover på innsida av bakbeina. På oksen stopper det hvite feltet like over hasene. Vi sier at oksen har hvite knestrømper. På kua strekker det seg lengre opp på baksiden av lårene.

De fleste jaktlag har regler om hvilke okser som skal skytes. Det vanligste er å skille mellom okser på 1 ½ år og voksne okser. Okser på 1 ½ år har vanligvis en enkel gevirstang på hver side (ofte kalt ”Sykkelstyre”). Dessverre varierer gevirstørrelsen mye på jevngamle elger. Noen ganger kan 1 ½ årige okser ha både en og to sidetagger på hver gevirstang. Her i valdet løser vi problemet med at vi bare skyter på okser med en gevirstang på hver side. Alle med flere gevirstenger regner vi i utgangspunktet som voksne okser. I mange vald bestemmer de at okser med et bestemt antall tagger ikke skal skytes. Det krever at du har god tid og god oversikt før du lar skuddet gå.

Utbredelse

Elgen var tidligere for det meste i Trøndelag, på Østlandet og i innlandet. Den har etter hvert bredd seg vestover og sørover. I dag finner du elg over det meste av landet med unntak av noen kystkommuner og vestre deler av Hordaland og Sogn og Fjordane. Det er tettest elgstamme i østre deler av Norge og i Trøndelag og på Helgeland.

Bilde 5 Veksten i antall felte elg
Bilde 5 fra Statistisk sentralbyrås nettsider viser veksten i fellings-tallene på elg. Veksten har vært svært sterk fram til ca 1990. Deretter har den flatet ut.

 

 

Hvor mange elger er det i området.

En må vite hvor mange elger det er i et område før en bestemmer seg for hvor mange en kan skyte. Erfaringene fra vårt område er at elgen finner seg et godt beiteområde, og der kan den stå i lengre tid. Er det mye elg i et område er det nødvendigvis mindre i andre områder. En må derfor ikke uttale seg skråsikkert om bestanden på grunnlag av observasjoner fra et lite område.

I Nord -Trøndelag har de gps-merket 247 elger. Elgene vandret mer enn vi har visst tidligere. 70% av elgkyrne var et annet sted i jakta enn før jakta. I gjennomsnitt trakk de 25 kilometer fra sommerbeite til vinterbeite. Elgoksene trakk i gjennomsnitt 38 kilometer. Med så lange trekkveier kan det være vanskelig å vite sikkert hvor mange elger en har i et avgrenset område. Da må en samarbeide over store områder for å kunne bestemme hvor mange og hvilke elger som bør skytes.

Bilde 6  Elgbeitet selje

Elgen setter tydelige spor. Elgskiten er lett å se. På seinhøst og vinter eter den kvist av rogn, osp, selje og furu. Noen ganger skreller den bark av trærne med framtennene i underkjeven. Resultatet av vinterbeitet er godt synlig. I valdet her er elgen ofte innom grasmark for å beite på sommer og høst. Vi bruker viltkamera og tar noen kveldsturer med bil for følge med på hvilke elger som er hvor.

Jegerne må sammen med vilt-forvalterne følge med i størrelsen på elgstammen. I mange kommuner veier en alle elgslakt. Lave gjennomsnittsvekter kan tyde på at det er for mange elg i et område.  Elgstammen må skytes ned dersom dårlig beite senker gjennomsnittsvekter over år. Vi må og passe på at elgens viktigste beiteplanter på vinter (for eksempel rogn, selje, osp) ikke forsvinner.

I de fleste områder fører jegerne alle elgobservasjoner i et skjema (Sett elg). Skjema blir etter jakta sendt til et statlig register. Klikk deg inn på Hjorteviltregisteret for å se på elgobservasjonene i din kommune eller ditt fylke. Da vet du mer om utviklingen i elg- og hjortebestanden der du bor. Oversikta finner du her: http://www.hjorteviltregisteret.no/

I videoklippet  sitter jeg i en jaktbu og venter på en rådyrbukk. Den kommer ikke. Til gjengjeld har jeg selskap av disse tre elgoksene. De er der hele kvelden og til sist legger de seg ned og tar natta tretti meter foran jaktbua.

Elg og rovdyr

Bjørnestammen i Norge er i vekst. Bjørnen dreper elg, særlig kalv og ungdyr. I områder med mye bjørn må jegerne skyte færre elger. Elgene i et område blir urolige og kan trekke ut når det er bjørn der.

Bilde 7 Ulv  (Chris Molden)
Ulven er spesialist på å jakte større klovdyr. Gjennom å jakte i flokk kan den ta store  byttedyr, som elg. Ulvene i Skandinavia feller langt flere elger en ulvene i Amerika.  I Skandinavia utgjør elg mer enn 95 prosent av dietten for ulvene.  En flokk tar omkring 120 elg per år i gjennomsnitt. I ulveområder kan det blir lite elg igjen til jegerne. Særlig elgkalver og ungdyr blir tatt. De fleste steder i Norge er elgen lite vant til ulv. De forandrer ikke vaner i særlig grad. Da blir de letter å ta for ulven.

Andre byttedyr står også på menyen. I områder med mye rådyr kan disse utgjøre en stor del av dietten. Ulven spiser også småvilt, som bever, grevling, hare og skogsfugl, samt smågnagere.

Elgens sanser.

For noen år tilbake skulle jeg poste oppunder toppen på en åsrygg.  Det var et par hundre meter bort i lia på andre siden, og rolig bekkelyd gjorde meg søvnig. Karene skulle drive fra riksvegen og innover. Den røde ullskjorta varmet godt i sola, og jeg lente meg mot en furustamme og døste litt. Hunden sov ved beina mine. Det høres i myra når en stor elgokse kommer i trav. På slep hadde den to elgkalver. Ingen av dem var på kvoten. Oksen skrådde nedover i lia, kryssa bekken og tok retning mot meg. Et øye blikk var jeg redd for å bli tråkka på. Oksen og kalvene passerte noen få meter på oversida av meg.  Øynene på bikkja holdt på å sprette ut. I det elgen passerte ble det i meste laget. Hunden gav fra seg et gaul, og ville legge etter. Etter noen meter gjorde hunden et rundkast. Snora i selen var festet i et tre.

Bilde 8  30.06 patron i elgøre
Elgen har god luktesans og god hørsel. Jeg har flere ganger sett på elg i skogen. Ørene roterer og tar inn lyd fra flere kanter. Noen ganger stopper dyret i tygginga og bare lytter. Ved hjelp av ørene kan elgen bestemme lydens retning og avstanden til lyden. Derfor kan elgen bestemme hvor du er og hvor langt unna du er. Elgen trekker seg vanligvis bare litt inn i tykningen eller bak noen steiner når du kommer. Der står den med full kontroll og venter til du har passert. Deretter går den tilbake og forsetter beitinga.

Jeg har brukt mye sporhund på elg. Da beveger jeg meg stille mot trekken. Ofte hører elgen meg før jeg er nær. Dyret har dårlig syn, og tør ikke helt å stole på det. Derfor trekker den seg unna før jeg kommer nær. Ofte vil den prøve å komme rundt og bak meg. Først når trekken går fra meg mot elgen vet den at det er fare.

Elgen er god til se bevegelse, også i skumringen. Den har vansker med å se jegere som sitter helt stille. Elgen har dårlig fargesyn. Du kan godt kle deg i rødt. Hvitt og sterke kontrastfarger ser den lettere.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *