Jegerprøven Samling 1-9

Jegerprøven Samling 1-9

Samling 4.4 Skyting mot bevegelig mål

Skyting mot bevegelig mål er noe av det vanskeligste en jeger gjør. Jegere som har trent mot bevegelig mål skyter bedre mot vilt i fart. Her ser vi på hvordan en kan trene mot bevegelig mål. 

Skyteresultatene fra banen viser hvor god du er. Du kan bruke skyteresultatene dine fra banen til å bestemme hvilke skuddsituasjoner du kan bruke på jakt.

Trening på skyting mot bevegelig mål.

I Samling 1 lærte vi at skudd mot dyr og fugler i fart gir mye bom- og skadeskyting. Som nybegynner bør du ikke skyte på dyr i fart med rifle. Men det kan oppstå krisesituasjoner. Førsteskuddet kan sitte dårlig og du vil prøve et oppfølgingsskudd på dyret som løper. Eller naboposten har skadeskutt et dyr som kommer i trav innom posten din.

Det kan være langt til nærmeste ”løpende elg” bane. Da kan det være greit å gjøre unna en del av treninga hjemme eller i hjemmeområdet. Det kan gjøres på flere måter.

Skjær ut en dyrefigur eller fuglefigur i tre. Ti centimeter kan være passe. Under finner du to figurer du kan bruke. Fest to øyeskruer oppå figurene. Heng opp en snor langs en vegg fra taket og skrått ned mot gulvet. Hekt på figurene og la de gli langs snora. To kan trene sammen, eller du kan ha snorutløser på figurene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Du kan og lage figurene litt større. Da kan du bore ut lungeområdet på figurene og teipe en papirbit på baksiden. Så finner du to trær med sikker bakgrunn. Heng en snor med passe skrå mellom trærne. Heng opp figurene på snoren. Still deg opp med luftgeværet på 10 meters avstand. Et lungeområde med 3 cm diameter på 10 meter er like vanskelig å treffe som et lungeområde med 30 cm diameter på 100 meter. Ta med en jegerkollega og begynn skytinga. Du kan og sette et par småbusker foran løypestrengen. Da blir det nesten like vanskelig som på post i elgskogen.

I videoklippet under ser du deltagere på jegerkurs som øver med luftgevær mot ”løpende villsvin”.

Du kan få kjøpt lyspatroner og lasersikter til hagle og rifle ( bilde 2). Noen av disse monteres inni løpet med utløser i nærheten av avtrekkeren. Andre monteres i et feste under våpenet. De kan siktes inn slik at de har samme treffpunkt som riflekikkerten. Når du trykker på knappen kommer det et skarpt lys der kula ville ha truffet. Nå kan du trene foranhold og avtrekk hjemme uten at det smeller.

 

Flere firma leverer slike laserpatroner.  Søk etter «laser sight» eller «laser scope» på e-bay. Bilde 2 viser et lasersikte med fjernbetjening til forskjeftet. Velg et lasersikte som kan monteres på rifleløpet.

På videoklippet under ser du hvordan lasersiktet kan brukes til øvelsesskyting mot figur i løypestreng.

 

Du kan og øvelsesskyte med laserpatron mot et videoklipp. Da må du ha et videoklipp av et dyr eller en fugl som flyr forbi. Hold helst kamera stille og ikke følg dyret eller fuglens bevegelse. Kjør klippet opp på veggen ved hjelp av videoprosjektor og tren med geværet.

Høsten 2007 skjøt jeg mot hjortebukken på videoklippet. Det skulle jeg ikke ha gjort selv om skuddavstanden bare var 14 meter. Førsteskuddet var et skadeskudd. Den stilte seg deretter i krattet og ble drept av et oppfølgingsskudd.  Videoklippet av hjorten er det samme som du så i Samling 1.8. Jeg gjør flere forsøk på å treffe med laserlyset. Enten går skuddet for lavt eller for langt bak. Det kommer av at hjorten er på veg opp og fram i skuddøyeblikket.

 

En kan og få kjøpt ferdige luftgeværbaner for løpende vilt. Under ser du et eksempel fra Gamo. Det koster i underkant av 1500 kr. Figuren kan stilles i fire hastigheter og løper fram og tilbake langs banen. Treffer du ramler den, men reiser seg og er klar igjen like etterpå. Her kan en og sette noe busker framfor for å gjøre skytingen mer realistisk. I videoklippet ser du banen brukt på et jegerkurs.

 

Hvor god er du?

På skytebanen vil du se at de fleste skyter 10 til 20 skudd i løpet av en kveld. De ser på resultatene etter hvert, eller får anvisning etter en serie på 3 til 5 skudd. Neste gang de er på banen har de glemt resultatene fra sist. Det er da vanskelig for dem å se framgangen, og de har heller ingen samlet oversikt over hvor god de er.

Ved skyting på vanlige skiver noterer du alle treffene over på rådyrfiguren på bilde nr 3. Du kan skrive ut figuren  herfra. Du kan noter liggende treff med en liten 1, sittende med 2 og stående med 3. Etter at du er ferdig med all øvelsesskyting setter du deg ned og vurderer hvor god du er. Når du er ferdig med øvelsesskytinga teller du opp og setter inn i tabellen.

 

Det dødelige området på rådyrfiguren er stort sett innenfor 8 1/2 . Her inngår det sentrale lungeområdet og ryggraden over.  Skiva som er markert utenpå tilsvarer ca en standard hundremeterskive. 6 eller bedre  tilsvarer en sirkel med diameter på ca 30 cm. Det tilsvarer sirkelen på villreinfiguren du tar skyteprøven på.

6 eller bedre er innenfor en sirkel på 30 cm. Det tilsvarer lungeområdet på en elg på 100 meter.

 

7 ½ eller bedre tilsvarer en sirkel på ca 20 cm. Det tilsvarer lungeområdet på en villrein/hjort på 100 meter.

 
8 ½ eller bedre tilsvarer en sirkel på ca 15 cm. Det tilsvarer lungeområdet på et rådyr på 100 meter.

 

Med utgangspunkt i dette kan du beregne hvor mange bom- og skadeskudd du ville hatt på en elg, hjort/villrein og et rådyr med disse resultatene fra skytebanen. Resultatene forutsetter at dyret står i ro med breisida til. Vinkler dyret, vil antallet bom- og skadeskudd øke.

Dersom f. eks mindre enn 95% av skuddene er innenfor dødelig område, så er trolig 100 meter for langt skuddhold for deg på hjortedyret som står i ro med breisida til.

Med mindre enn 95% dødelige treff har du to muligheter.

  1. Du kan trene mer. Trening hjelper. Jegere som øker antallet treningsskudd skyter en god del flere dødelige skudd på jakt.
  2. Du kan korte ned skuddavstandene og gå over til bare å skyte med anlegg. Ingen bør skyte på lengre avtander enn de klarer på banen. Da kan det gå ut over dyret, deg selv og de andre på jaktlaget.

Det beste ville være om alle i laget tok vare på skyteresultatene sine. Da kan jaktlaget møtes og diskutere hvordan dere kan legge opp høstens jakt ut fra de resultatene dere har. Kanskje dere må endre på noen poster. Bør det bygges tårn med anlegg? Kanskje en skal rydde mer rundt posten for å få enklere skudd? Hvem har skyteferdighet til å ta de vanskeligste postene?  Jakta blir mye triveligere dersom laget har forberedt seg gjennom slike diskusjoner.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *