Jegerprøven Samling 1-9

Jegerprøven Samling 1-9

Samling 3.3 Kart, kompass og GPS

Vi fant igjen den felte reinsbukken i tåka dagen etter takket være kart og GPS

 Hele Norge er tilgjengelig for den som kan orientering. Andre må holde seg til merka løyper. Med kart, kompass og GPS kan du finne igjen bilen i tåka, eller et villreinslakt i fjellet.

Kart og kompass.

For noen år tilbake inviterte Rolf meg på rypejakt. Vi kjørte opp på Finnmarksvidda et par uker ute i jakta. Der var det stort og folketomt. Som vestlending var jeg vant til å orientere etter fjell og daler. Her var det lite av begge deler. Men Rolf var finnmarking og jeg diltet etter. Vi krysset myrer, hoppet over småbekker, presset oss gjennom seljekratt og rundet småkoller. Det var ryper overalt. Vi fulgte et kull på flukt mot høyre. Etter noen hundre meter treff vi et nytt kull som vi fulgte nordover, eller var det vestover? Skytelyset begynte å bli dårlig, og vi lengtet mot bilen. Jeg trodde at Rolf hadde peiling og han håpet på at jeg hadde sjekket kartet underveis. Vi fant ingen steder på kartet som stemte med det terrenget vi hadde rundt oss. En må vite hvor en er, for å kunne ta kompasskursen dit en skal. Vi kom til et det var ikke så nøye. Gikk vi i noenlunde riktig retning så ville vi i alle fall treffe riksvegen over vidda, og den visste vi hvor var. Etter hvert frøs det på. Jeg var nedi flere myrhøl før jeg endte med en kvist i øyet. På toppen av et høydedrag så vi billys i det fjerne. Den siste timen hadde vi gått parallelt med riksvegen. Det var godt over midnatt før vi var på plass i hytta.

Norge er stort og spennende. Men det er lite å se og oppleve dersom du ikke tør å bevege deg lengre enn at du ser bilen, veien, stien eller hytta. Med kart, kompass og kunnskap kan du bevege deg inn i nye jaktområder. De fleste jaktområder er avgrenset. Beveger du deg utenfor grensen er du tyvjeger, og det kan bli ubehagelig. Du har derfor mye mer glede av jakta og friluftslivet dersom du har lært deg å bruke kart og kompass.

Kart.

Kartet viser terrenget i fugleperspektiv. Der finner du avtegnet bekker, myrer, vann, veier, hytter osv. Kartet har parallelle streker som går fra sør mot nord. La nord på kartet peke mot Nordpolen når du bruker det (orientere kartet). Det gjør du ved å legge kompasset oppå kartet. Deretter vrir du på kartet til rød kompassnål peker mot nord på kartet. Da stemmer kartet og terrenget best overens, og det er lettest å finne fram. Sett fingeren på kartet der du står. Litt mot venstre har du et vann på kartet. Forleng linjen fra fingeren din mot vannet på kartet og videre ut i terrenget. I den retningen ligger vannet i terrenget. Følger du med hvor du er på kartet, trenger du sjeldent kompass.

Bilde 1 Kartdata
Ha kartet lett tilgjengelig og sjekk flere ganger underveis hvor du er på kartet. Det er vanligvis nok å vite det sånn omtrent ( for eksempel på høyre siden av Kvennbekken og på nedsiden av Aurevann). Det er sjeldent jeg trenger noe annet enn kart på jakt- eller fjellturer.

 

 

Det fins flere typer kart, med ulik målestokk. Vanlige turkart har en målestokk på 1:50.000. Det vil si at 1 cm på kartet er 50.000 cm i terrenget. 50.000 cm er det samme som 500 meter. Viser kartet at det er 4 cm fram til posten må du være forberedt på å gå 2 kilometer i luftlinje i terrenget. I vanlig lett terreng trenger en ca 1 time på å gå 3 – 4 km. Kartet i videoklippet under har en målestokk på 1:15000. Da er 1 cm på kartet 150 meter i terrenget. Kartet kan da vise mye flere detaljer. På kartutsnittet står det ”ekvidistanse”. Det betyr av avstanden mellom to høydekurver er 5 meter i høyde. Vi ser det bedre på det andre kartutsnittet.

Bilde 2 Kartutsnitt

Her ser du litt av kartutsnittet som er gjengitt på videoen lengre ned. Kartet har tegn for forskjellige terrengtyper. Da vet du litt om hvordan det blir der du skal gå. Tenk deg at du skal følge den tykke streken fra parkeringsplassen og ned til rådyrposten. Da ser du at du først skal over en liten haug/kolle på ca 10 meters høyde. Deretter over en liten myr, ned en liten skråning, over en ny myr og ned en liten skråning igjen. Deretter får du en litt større kolle på venstre og på høyre side av deg. Du er nå i Sikkilskaret. Du kommer nær en bekk på venstre side, og der kan du poste.

På bilde 3 ser du omtrent det samme kartutsnittet som over, men denne gang på et flyfoto. Flyfotoet er nyere enn det gamle orienteringskartet. Der er med nyere bygninger og en skogsveg. Vegetasjonen kan og ha forandret seg siden et kart ble trykket. Sjekk derfor produksjonsåret for kartet. Kart og flyfoto finner du ofte på kommunens hjemmesider. Den svarte streken på flyfoto går omtrent på samme måte som linjen på orienteringskartet.

Bilde 3 Kartutsnitt som flyfoto

Kompass

I nærheten av Nordpolen ligger det en svær magnet. Nordpilen på kompasset peker vanligvis dit. Noen ganger blir nordpilen tiltrukket av mobiltelefon, jaktradio og andre ting av jern. Hold dette unna når du bruker kompass.

Kompasset består vanligvis av en plate med et rundt kompasshus påmontert. Inni huset er det en bevegelig nål. Rød del av nåla peker mot nord.

Orienter kartet (nord på kartet skal peke mot nord). Trekk en strek på kartet fra hvor du er –  til hvor du skal. Legg kanten av kompasset langs streken slik at pilen på kompassplata peker dit du skal. Vri på kompasshuset til den røde pilen ligger like over den røde pilen i bunn av kompasshuset. Nå kan du ta vekk kartet. Pila på kompassplata peker nå rett dit du skal, så lenge den magnetiske nåla dekker pila i bunn av kompasshuset.

Videoen under viser det som er beskrevet over.

GPS

Høsten 2006 skjøt jeg en stor reinsbukk. Det var mer enn fire timer fra veg. Jeg skar ut et lår og la i sekken. Resten pakket jeg inn i skinnet og steinet ned. Det var seint før jeg var på setra. Neste dag skulle Knut og jeg hente resten. Men da var det sludd, kuling og tett skodde. Jeg hadde heldigvis lagret posisjonen til reinsbukken på GPSèn. Uten GPS hadde det gått noen dager før vi hadde fått ned det reinsslaktet.

Over jorda svever det en lang rekke satellitter. De sender hele tiden ut signaler om hvor de er. En GPS mottager fanger opp signalene. Når mottageren får kontakt med flere satellitter, kan den regne ut nøyaktig hvor den er på jordoverflata. For å virke må den derfor ha fri sikt opp mot himmelrommet. I tett skog, trange daler, hus og tunneler kan du få vanskeligheter med mottaket. En GPS er i utgangspunktet et instrument for å finne ut hvor du er. Det kan være svært praktisk når du har rotet deg bort. GPS til turbruk og bil fungerer stort sett på samme måte. Mange mobiltelefoner er i dag levert med innebygd GPS. Lær deg å bruke den.

Tenk deg at du skal på rypejakt i ukjent terreng. Du går ut av bilen og slår på GPSèn. Etter et par minutter har den fanget opp satellittsignalene og vet hvor den er. På alle GPSèr kan du nå lagre denne posisjonen. De fleste GPSèr til turbruk har lagt inn ett kart. Da vises det med en trekant hvor du er på kartet. Etter hvert som du går, tegnes det en tynn strek på kartet (sporlogg) hvor du har gått. Mot kvelden er du trøtt og sulten og vil ha korteste vegen hjem. Da henter du fram fra GPSèn den lagrete posisjonen til bilen. Du trykker på ”gå til” denne posisjonen, og det tegnes en strek på kartet som du kan følge. På noen GPSèr kan du hente fram en kompassnål som viser retningen til bilen. De fleste oppgir hvor langt det er til målet, og teller ned etter hvert som du nærmer deg. GPSèn kan og oppgi koordinatene der du står. Med litt trening kan du overføre de til kartet, og bruke det til å planlegge hjemvegen.

 

GPS er svært nyttig i tåke, dårlig vær og i mørket. Men da må du har lært deg å bruke den skikkelig. Det kan være utrivelig å rote i menyene en sein høstkveld i kuling og sludd. Bruk den derfor på småturer i hjemmeområdet. Da sitter kunnskapen dersom det oppstår en krise. De fleste GPSèr bruker mye strøm. Ha derfor med en ekstra pakke batterier i sekken.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *